Læringsteknologi i næringslivet – beste praksis og neste praksis

Mange virksomheter står midt i endringer og skal til å ta i bruk ny teknologi for å forbedre og effektivisere, og det store spørsmålet er om all endring er til det bedre. Enkelte har hastverk med å finne gode løsninger og gode råd kan være dyre når mulighetene er mange. Da gjelder det å huske på at god retning og timing kan være langt viktigere enn hastighet, for det hjelper lite å være den som løper raskest – i feil retning.

Digitalisering treffer alle bransjer og funksjoner – også ”læring og utvikling” i næringslivet er i en revolusjon av endringer og står ovenfor mange nye muligheter. I samarbeid med Handelshøyskolen BI og Oslo EdTech Cluster samlet vi aktører fra næringslivet 16. november for å diskutere hvordan ny teknologi påvirker de som er opptatt av effektiv læring og utvikling i organisasjoner. Leadership Weekly hadde et innlegg om ”beste praksis og neste praksis”.  

Vi går mot en mulighet for å lære i sann tid, hele tiden og hvor som helst, og dette kan være krevende for læring og utviklingsfunksjonen å levere på. Deloitte har kartlagt de viktigste HR trendene for 2017 og hele 83% av de 6000 respondentene mener at ”karriere og læring” er sentralt for tiden, og dette er en signifikant økning fra året før. Tidligere var det tilstrekkelig å ha ”fagkompetanse” og ”formidlingsevne”, mens fremover blir det minst like viktig å kunne anvende teknologi effektivt og kanskje heller fasilitere læring snarere enn å formidle læring. Mye endrer seg og det blir stilt andre krav til både kompetanse og leveranse for funksjonen.

 Fremtidens bedriftsakademi - fire elementer

Fremtidens bedriftsakademi - fire elementer

I fremtidens læringssamfunn, hvor kompetansens halveringshastighet bare stiger, vil det utvilsomt bli et økende behov for effektiv kompetanseutvikling i virksomheter. McKinsey sier at læring må skje i ”den hastigheten som forretningen krever”, og antyder at fremtidens bedriftsakademi vil bestå av de fire elementene i figuren til høyre.

Vi ser en trend som går i retning av at flere virkemidler kombineres i en blanding som tar sikte på å forsterke hverandres effekt. Noen metoder er gjerne teknologiske, mens andre er tradisjonelle undervisningsaktiviteter og kombinasjonen er ”blended learning”. Trendene forøvrig viser at tradisjonelle klasseroms aktiviteter er nedadgående, mens teknologiske virkemidler som virtuelle klasserom, MOOCs og mobile læringsplattformer er fremvoksende (ATD State of the Industry report 2016). Hvilken tilnærming som er hensiktsmessig avhenger i stor grad av situasjonen, og forhold som selve emnets natur, målet med aktiviteten, deltagernes forutsetninger og demografiske forhold som antallet deltagere og geografisk distribusjon på disse. Eksempelvis vil det være enklere å finne teknologiske løsninger for trening i ”bruk av software”, mens man må tenke seg mer om dersom emnet er ”forhandling av gode avtaler”.

Dagens læringssamfunn, hvor kompetansens halveringstid er på omlag fem år, vil kreve kontinuerlig utvikling på de rette tingene og når man trenger det. Ingen vil ha ressurser til å lære seg mye kunnskap eller ferdigheter de ikke trenger, og det blir derfor mer ”learning on demand”. De typiske fordelene med teknologiske læringsmetodene kommer dermed til sin rett, for fremtidens medarbeidere vil være opptatt av fleksible, tilpassede, tilgjengelige og integrerte løsninger. Få vil ha tid til å være dagevis på kurs og konferanse, men vil heller være opptatt av å kunne lære det de trenger når som helst og hvor som helst.