Ibsen som inspirasjon i egen lederrolle

Gjennom kunst kan vi få hjelp til å se ting klarere og reflektere over ting vi ikke engang var klar over at fantes. Allerede i 1892 ble dramaet om «Byggmester Solness» og hans skjebne utgitt. Stykket er skrevet av Henrik Ibsen, og er fortsatt like aktuelt. «Byggmester Solness» tar opp mange aktuelle temaer for en leder i dagens Norge. Trakassering, kompetanseoverføring og makt er noen av temaene som det kan være verdt å se litt nærme på med dagens lederbriller. Kan vi lære noe fra Ibsen for å skape gode relasjoner og tillit i organisasjoner?

Kjenn deg selv

For å få best mulig utbytte av kunstopplevelsen i eget lederskap, kan selvrefleksjon være et godt verktøy. Hvor ofte reflekterer du som leder over ditt lederskap? Spørsmål som du kan tenke over vil være hvordan er du som leder når du møter temaene som også Byggmester Solness står overfor. Byggmester Solness lyttet ikke til sin tegner Ragnar. Han gikk dermed glipp av de innspill kundene ga Ragnar. Byggmesteren selv fortsatte å bygge slik han alltid hadde gjort uten å gjøre endringer for å tilpasse seg hva kundene ønsket. Kjenner du deg igjen, eller tar du alltid medarbeiderens innspill, og dermed kundenes innspill med deg i arbeidshverdagen? I dag vet vi at å lytte til de ansatte er en viktig forutsetning for å skape gode relasjoner. Og det er de gode relasjonene som er grunnlaget i tillit.

Visjonæren Ibsen

I Ibsens verden blir den unge ansatte avvist når han kommer til sin byggmester med sine ideer. Byggmesteren forkaster ideene til den yngre medarbeideren. Med stor tro på seg selv fortsetter byggmesteren å tilby et produkt som kundene ikke lenger vil ha. På slutten i stykket får vi høre at den unge ansatte får levert sine ideer og tanker til et ungt par som er kunder hos byggmesteren. Hvor blir det av respekt for sine ansatte i slike situasjoner? I en ideell verden ville partene jobbet sammen for å skape de beste resultatene for kunden, den ansatte og firmaet (byggmesteren). Et slikt part-samarbeid er vanlig i dagens norske arbeidsliv. Så kanskje man kan undres på om Ibsen en foregangs mann også når det gjaldt den «norske modellen» som bygger på part-samarbeid og relasjoner, ved å beskrive en situasjon som ikke fungerte?

Tillit og tillitsbrudd

Part-samarbeid er fraværende i Ibsens drama. Ibsen beskriver et forhold mellom en sjef og en ansatt som ikke bærer preg av tillit og kan beskrives som motsatsen til en god arbeidsplass. Her er formene stive og hierarkiet på plass. Den unge ansatte er ansatt hos byggmesteren av godhet, ifølge byggmesteren selv. I dag ser vi jo at en slik holdning til sine ansatte ikke er med å bygge den gode relasjonen som gir tillit. Dersom Byggmester Solness hadde foretatt medarbeiderundersøkelser og kulturanalyser er det vel tvilsom om betegnelser som en god arbeidsplass ville dukket opp som resultat av tilbakemeldingene.

Finn din Ibsen

 Stein Ove Kvamme, Head of HR i DHL Global Forwarding (Norway) AS

Stein Ove Kvamme, Head of HR i DHL Global Forwarding (Norway) AS

Så tilbake til spørsmålet om vi kan bruke Ibsen som hjelper til å skape de beste arbeidsplasser. Jeg mener ledere kan ha stor nytte av å se til «de skrå bredder». Bruk refleksjon og din innsikt som du får fra å oppsøke kunst og drama til å skape bedre forståelse for din egen ledergjerning. Sett deg inn i situasjoner og reflekter over hva du ville gjort om det var du som spilte hovedrollen i stykket. Bli din egen Byggmester Solness, og betrakt dramaet med dine lederbriller på.