Ledelse: grunnlaget for god kultur

– Hadde alle ledere forstått hvordan de faktisk påvirker medarbeidernes liv så ville de kanskje anstrengt seg litt mer, sier Kari Skybak.

Skybak har lang og bred erfaring innenfor HR-feltet. Hittil i karrieren har hun arbeidet i flere virksomheter i ulike bransjer, senest som HR-direktør i Flytoget i over 13 år. Hun jobber nå som konsulent og foredragsholder for å få utnyttet kompetanse hun har tilegnet seg opp gjennom årene gjennom lang fartstid. Med utgangspunkt i egne erfaringer ser hun klare røde tråder i utfordringer mange virksomheter har til felles.

Kultur som «medisin»
Virksomheter har forskjellige utfordringer. For eksempel kan bedriften ha «diagnoser» som høy turn-over, kommunikasjonsproblem, for høyt sykefravær eller manglende tillit til ledelsen. Uansett «diagnose» er erfaringen at «medisinen» er utviklingen av en god kultur og å ta grep i ledelsen.

– For å få den kulturen man ønsker er det viktig å jobbe strategisk, men også operativt. Det er viktig å ha gode og konkrete tiltaksplaner, sier Skybak.

Om en lykkes med tiltakene eller ei, avhenger av ledelsen. Noen ledere er opptatt av å ha en tydelig kultur. De er klar over at om den ligger til grunn, kommer mye annet av seg selv eller som en effekt. I det norske næringslivet finnes også de lederne som ser på kultur som noe mer abstrakt og noe som bare «er der», og som ikke nødvendigvis bidrar til konkrete resultater.

Skybaks erfaring er at en god eller sterk kultur bidrar til at medarbeidere er motiverte, føler eierskap og stolthet. Og det bidrar til gode prestasjoner. I Norge er personalkostnadene veldig høye; derfor er det avgjørende at man får mest mulig ut av hver enkelt medarbeider. Derfor mener Kari at kulturbygging i virkeligheten handler om big business.

«Alle fortjener å ha en god leder»
Kari Skybak holder foredrag om forskjellige typer temaer innen organisasjonsutvikling, kultur, ledelse og HR. Hun spør ofte deltagerne om de har opplevd ledere som ikke er bra for dem, og svarene hun får er nedslående. Ofte svarer over 90 prosent spontant at dette gjelder dem. Det kan være ledere fra ulike arenaer; fra en leder på en tidligere sommerjobb, i militæret eller i nåværende jobb. Dette er noe den ansatte husker, og noe han eller hun har et bevisst forhold til. Ledere har en stor innvirkning på sine medarbeidere, og hvor mye en tilbakemelding eller en anerkjennelse kan gjøre i hverdagen er ifølge Skybak undervurdert.

– Hadde alle ledere forstått hvordan de faktisk griper inn i medarbeidernes liv, så ville de anstrengt seg mer tror jeg, utdyper hun.

Den skandinaviske ledertypen er fremtredende i Norge. På den ene siden er denne ledertypen involverende, hyggelig og opptatt av å skape et godt arbeidsmiljø. På den andre siden kan denne lederen også vegre seg for å stille krav eller ta opp ubehagelige saker som kan gå på bekostning av denne gode stemningen. Lederen kan bli redd for å presse medarbeidere for mye, og søker isteden komfortsonen.

Tiden vi lever i gjør det mer komplisert for ledere generelt. Forventingene til leder er høye og har utviklet seg over tid at det forventes mer oppmerksomhet på hele mennesket. Ledere er også mer utsatt f. eks. gjennom varslingsregimer som på den ene siden har en veldig viktig funksjon, men som på den andre siden kan misbrukes av misfornøyde eller negative medarbeidere. Det har blitt mer krevende for ledere å «stå i det» ved f. eks en beslutning som ikke er populært eller i krevende prosesser.

Kjenn dine medarbeidere
Alle har behov for faglig oppfølging. For at medarbeidere skal prestere på sitt beste er det viktig at det finnes en ledelse som er interessert i det de holder på med, og til en viss grad også dem som personer. Lederen får da også en bedre forståelse for hvor mye hver enkelt medarbeider kan prestere. Noen kan oppfordres til å jobbe mer enn andre, og det er viktig å ha innsikt i dette. Skybak forklarer at flere ledere har mye potensiale når det kommer til dette:

– Ledere er nødt til å kjenne sine medarbeidere. Det handler ikke om å bli privat, men
det handler om å snakke med menneskene som jobber sammen med deg, og høre på det de har å si. I bunn og grunn betyr dette at det finnes mye ubenyttet arbeidspotensiale i flere norske virksomheter, fordi lederen ikke evner å identifisere potensialet eller å forstå hvor medarbeidernes grense går.

(intervjuet fortsetter under annonsen)

Ledere som står « bom fast»
I de fleste organisasjoner opplever man ledere som er utfordrende å jobbe med. Dette kan være ledere som har høy selvtillit, men har begrenset innsikt i hvordan de oppfattes av omgivelsene. En viktig del av personlig utvikling handler om å bli bedre til å forstå hvordan man oppfattes av andre og hvordan egen atferd påvirker andre, og de fleste utvikler seg i denne retningen. Men det finnes også ledere som mener de kjenner seg selv så godt at de ikke trenger tilbakemeldinger fra andre. De har ofte unnskyldninger for å ikke bli med på ledersamlinger, fordi de ikke ser behovet for det. Ironisk nok er det ofte de som behøver det minst som deltar mest, fordi de forstår at det er en krevende og kontinuerlig prosess.

– Alle mennesker har et potensiale til å bli bedre versjoner av seg selv, og det er spennende! avslutter Skybak.